Bibelen
og Profetiens ånd" er et velkjent begrep blant syvendedags-adventister,
og med "Profetiens ånd" mener de Ellen G. White og hennes skrifter.
Det er ikke å ta munnen for full å hevde at uten Ellen G.
Whites innflytelse ville Syvendedags-adventist-samfunnet neppe eksistert
-- i hvert fall ikke slik vi kjenner det.
Ellen Gould Harmon ble født 26. november 1827 og døde den
16. juli 1915 i den høye alder av 87 år. I desember 1844
begynte hun å få syner, og fram til 1884 skal hun ifølge
hennes barnebarn Arthur White ha erfart ca. to tusen syner. Etter 1884
og fram til sin død, hadde hun hovedsakelig "profetiske drømmer"
om natten.
Den 30. august 1846 giftet Ellen Gould Harmon seg 19 år gammel med
James White, som var seks år eldre. Dette var mindre enn ett år
etter at James offentlig hadde refset to tidligere venner for å
ha giftet seg, og på den måten "fornektet sin tro [på
den lukkede dør]" (Day Star, 11. oktober 1845). Ekteparet White
deltok i de påfølgende årene aktivt i dannelsen av
den tidlige adventmenighet, godt understøttet av EGWs syner.
Ved sin død i 1915 etterlot hun seg 24 bøker, 4600 artikler,
over 200 traktater, 6000 manuskripter og 40 000 maskinskrivne sider. I
dag, over åtti år etter hennes død, er antall bøker
utgitt under hennes navn vokst til over seksti.
Det er blitt hevdet at EGW alt i alt skrev rundt 25 millioner ord; at
alt dette stoffet er EGWs eget, og at ikke noe av det er i strid med Guds
ord. Dette er sterke påstander, som de fleste, undertegnede inkludert,
har godtatt uten videre. Det har vært mangel på edle berøere
som ved egne undersøkelser har underlagt Ellen G. Whites skrifter
den bibelske test. Årsaken er vel at man uten videre godtok det
bildet av sin profet som var en del av den adventistiske oppdragelse.
Dermed var det ikke behov for nærmere prøving. Alle brikker
var på plass.
Det burde ikke være dissens om at Bibelen er den avgjørende
autoritet alt annet som gjør krav på guddommelig inspirasjon
skal prøves med. Adventister prøver andre "profeter" med
Guds Ord, men ønsker ikke å bringe sin egen profet under
Bibelens søkelys. Ikke-adventister tester Ellen G. White med Bibelen,
men vil heller ikke eksaminere sin egen profet -- hvis de har noen --
med Guds Ord. Ved konfrontasjon hevder begge grupper kategorisk at "det
er ingen disharmoni, det kommer bare an på hvordan du leser".
Det er en rekke adventister som opp gjennom årene har stått
fram som edle berøere og underlagt Ellen G. White den bibelske
test. De fikk verken takk eller belønning for sine oppdagelser,
men ble av profetinnen erklært for å være inspirert
av satanisk/spiritiske redskaper. Behandlingen av A.F. Ballenger er et
godt eksempel. Flere ble utstøtt av Adventistsamfunnet fordi de
"forfektet kjettersk lære", som det het. Det samme gjelder medlemmer
av andre trossamfunn/sekter som har prøvd sine "profeter" og læresetninger
med Guds Ord og funnet at store deler av propagandaen ikke stemmer med
virkeligheten.
Dette heftet er beregnet for den edle berøer. Mange vil ta anstøt,
mens andre som er av et edlere sinn vil tenke gjennom det de har lest.
Hensikten er å komme med saklige og faktiske opplysninger og dokumentasjon
om profetinnen som ledelsen i Adventistsamfunnet av forskjellige årsaker
har holdt skjult for grasrota i menigheten. Noe av den informasjon som
etter hvert er lekket ut, hadde selv mange ledere ikke kjennskap til.
I lang tid har The White Estate fortiet både for lek og lærd
en rekke besværlige ting om både Ellen G. White og de fundamentale
læresetninger. Det var viktig å opprettholde glansbildet av
sin profet og av pionertiden.
Det er maktpåliggende at disse tingene som er blitt skjult i mørket,
og som belyser både EGW og adventismen fra nye og overraskende vinklinger,
nå blir brakt fram i dagen. Dermed kan den enkelte vurdere fundamentet
han står på og forvisse seg om at han bygger sin tro på
den rette grunnvoll, som er Jesus og hans Ord.